Brandenburger Tor er en monumental triumfbue som reiser seg ved enden av paradegaten Unter den Linden, rett ved Pariser Platz i hjertet av Berlin. Med sine 26 meter i høyden, 65,5 meter i bredden og tolv doriske søyler er dette Berlins mest fotograferte byggverk og et av de sterkeste symbolene på tysk historie. Få andre byggverk i Europa har vært vitne til så mange dramatiske vendepunkter som akkurat dette.

For de aller fleste som besøker Berlin, er Brandenburger Tor det første stedet de oppsøker. Det er gratis å besøke, tilgjengelig døgnet rundt og ligger så sentralt at det fungerer som et naturlig utgangspunkt for videre utforskning av byen.

Historien bak Brandenburger Tor i Berlin

Historien til Brandenburger Tor strekker seg tilbake til 1734, da et enklere byportanlegg ble bygget på stedet som en del av Berlins tollmur. Det opprinnelige porten var langt fra det monumentale byggverket vi ser i dag – det besto av to barokke søyler med portblader mellom seg.

Det var kong Fredrik Vilhelm II av Preussen som bestilte den porten vi kjenner i dag. Han ønsket seg en verdig avslutning på praktgaten Unter den Linden. Arkitekten Carl Gotthard Langhans fikk oppdraget og hentet inspirasjon fra Propyleene, den monumentale inngangsportalen til Akropolis i Aten. Byggingen pågikk fra 1788 til 1791, og resultatet ble Berlins første bygning i nyklassisistisk stil.

Porten ble bygget i sandstein og har fem gjennomkjøringer dannet av tolv doriske søyler, seks på hver side. Den midterste gjennomkjøringen var opprinnelig reservert for kongefamilien og det preussiske aristokratiet. Vanlige borgere måtte nøye seg med de ytterste passasjene – en ordning som varte helt fram til 1919.

Quadrigaen – skulpturen på toppen av Brandenburger Tor

To år etter at selve porten sto ferdig, ble den kronet med Quadrigaen – en bronse- og kobberskulptur som forestiller seiersgudinnen Victoria stående på en stridsvogn trukket av fire hester. Skulpturen ble designet av billedhuggeren Johann Gottfried Schadow og plassert på toppen av porten i 1793. Den var opprinnelig ment som et fredssymbol, og Victoria holdt en olivenkrans i hånden.

Allerede ved avdukningen oppsto det strid. Kongen mente at gudinnen ikke kunne stå naken, slik det greske forbildet tilsa, og krevde at hun ble iført en kappe. Det ble bare begynnelsen på Quadrigaens eventyrlige historie.

Da Napoleon beseiret Preussen i 1806, marsjerte han triumferende gjennom Brandenburger Tor og beordret Quadrigaen demontert og fraktet til Paris som krigsbytte. Der ble den stående i åtte år, inntil Napoleons fall i 1814 gjorde det mulig å bringe skulpturen tilbake til Berlin. Ved returen ble olivenkransen byttet ut med et jernkors – en preussisk militær utmerkelse – og en preussisk ørn ble tilføyd. Victoria gikk fra å være et fredssymbol til å bli et seiersmonument.

Under andre verdenskrig ble Quadrigaen så hardt skadet at den måtte skrotes. En kopi ble støpt etter de originale formene og satt opp i 1958 under gjenoppbyggingen av porten. Det kommunistiske DDR-regimet fjernet imidlertid jernkorset og ørnen, som de anså som symboler på preussisk militarisme. Først etter gjenforeningen i 1990 fikk Victoria tilbake alle sine attributter.

Brandenburger Tor under andre verdenskrig

I krigens siste fase ble området rundt Brandenburger Tor utsatt for massiv bombing. Porten ble hardt skadet, men var et av få byggverk i nærheten som faktisk overlevde. De fleste bygningene rundt Pariser Platz lå i ruiner da krigen var over.

Etter krigens slutt ble det sovjet-kontrollerte Øst-Berlin hjemsted for Brandenburger Tor. Et sovjetisk flagg vaiet fra en flaggstang på toppen av porten fra 1945 til 1957, da det ble erstattet av det østtyske flagget. Under opprøret i Øst-Berlin i 1953 ble det sovjetiske flagget revet ned av vesttyskere.

Gjenoppbyggingen av porten ble faktisk gjennomført som et sjeldent samarbeidsprosjekt mellom Øst- og Vest-Tyskland, og var fullført i 1958. Det var et av svært få tilfeller der de to statene samarbeidet om noe som helst i denne perioden.

Berlinmuren og Brandenburger Tor

Da Berlinmuren ble reist 13. august 1961, havnet Brandenburger Tor i et ingenmannsland. Muren gikk ikke rett gjennom porten, men i en bue rundt den på vestsiden. Porten befant seg teknisk sett i Øst-Berlin, men sto i den bevoktede dødsstripen mellom de to murene. Verken innbyggere i øst eller vest hadde tilgang.

I nesten 30 år sto Brandenburger Tor utilgjengelig og stille, omgitt av vakttårn, søkelys og tungt bevæpnede grensevakter. Alle andre bygninger i dødssonen ble revet, men porten var for monumental til at selv DDR-ledelsen torde å røre den.

I 1963 besøkte USAs president John F. Kennedy Brandenburger Tor. Sovjeterne hengte store røde bannere over porten for å hindre ham i å se inn i Øst-Berlin.

Den kanskje mest berømte talen ved Brandenburger Tor ble holdt 12. juni 1987, da USAs president Ronald Reagan sto foran muren og krevde at Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov skulle rive muren. Talen ble et ikonisk øyeblikk i den kalde krigens historie.

Gjenforeningen og Brandenburger Tor som symbol på frihet

Da Berlinmuren falt 9. november 1989, samlet mennesker fra begge sider av byen seg ved Brandenburger Tor. Den offisielle åpningen av porten som grenseovergang fant sted 22. desember 1989, og over 100 000 mennesker var til stede for å feire.

Bare ni dager senere, nyttårsaften 1989, feiret hundretusener av øst- og vesttyskere den første felles nyttårsfeiringen ved Brandenburger Tor siden muren ble bygget. Det var en følelsesladet natt som ble sett av millioner på TV over hele verden.

3. oktober 1990 ble den tyske gjenforeningen offisielt markert ved Brandenburger Tor. Fra den dagen har porten vært det fremste symbolet på et samlet Tyskland.

Feiringen tok imidlertid sin toll på Quadrigaen, som ble så skadet under nyttårsfeiringen at den måtte restaureres. Også selve sandsteinporten led under årlige nyttårsfyrverkerier og forurensning. En omfattende restaurering pågikk i nesten to år, og porten ble gjenåpnet med en seremoni 3. oktober 2002.

Pariser Platz – plassen foran Brandenburger Tor i Berlin

Brandenburger Tor vender mot Pariser Platz på østsiden, en av Berlins mest representative plasser. Plassen ble anlagt i 1735 under Fredrik Vilhelm I og fikk sitt nåværende navn etter at de allierte inntok Paris i 1814.

Ved krigens slutt i 1945 lå alle bygningene rundt plassen i ruiner, og under den kalde krigen var området en del av grensesonen. Gjenoppbyggingen startet først etter gjenforeningen på 1990-tallet.

I dag er Pariser Platz omgitt av flere kjente bygninger. På sørsiden ligger det legendariske Hotel Adlon Kempinski, et av Tysklands mest eksklusive hoteller. Det opprinnelige Hotel Adlon ble bygget i 1906 og var et yndet tilholdssted for keiserdømmets elite. Hotellet brant ned like etter krigen, og det nye Adlon åpnet i 1997 som en modernisert versjon av det originale bygget.

Mellom hotellet og porten ligger den amerikanske ambassaden, og på nordsiden finner man den franske ambassaden og Allianz Forum. Akademie der Künste har også sin plass ved torget. Unter den Linden strekker seg østover fra plassen mot Humboldt Forum og Berliner Dom.

Severdigheter nær Brandenburger Tor

Beliggenheten gjør Brandenburger Tor til et perfekt startsted for å utforske Berlin til fots. Riksdagsbygningen ligger bare fem minutters gange mot nord, med sin berømte glasskuppel som er gratis å besøke. Holocaustminnesmmerket med sine 2 711 betongsteler ligger tre minutter mot sør.

På vestsiden av porten åpner Straße des 17. Juni seg mot Tiergarten, Berlins store bypark. På bakken foran porten markerer en rad med brostein det nøyaktige stedet der Berlinmuren en gang sto.

I nordre fløy av selve porten finnes Raum der Stille – Stillhetens rom. Dette er et lite, ikke-religiøst rom der besøkende kan sette seg ned i stillhet og reflektere over historien. Det er åpent daglig og gratis å besøke.

Slik kommer du til Brandenburger Tor i Berlin

Brandenburger Tor har sin egen stasjon på både S-Bahn og U-Bahn. S-Bahn-linjene S1, S2, S25 og S26 stopper her, det samme gjør U-Bahn-linje U5. Stasjonen ligger rett under porten.

Buss 100, som er en populær sightseeingbuss som passerer mange av Berlins viktigste attraksjoner, stopper også ved Brandenburger Tor. Fra Berlins hovedbanestasjon (Hauptbahnhof) er det kort avstand med U5 eller en gåtur på rundt 15 minutter.

Området rundt Brandenburger Tor har vært stengt for biltrafikk siden 2002. Det er kun fotgjengere som har tilgang til Pariser Platz og gjennomgangene i porten.

Tips til besøket ved Brandenburger Tor

Brandenburger Tor er tilgjengelig hele døgnet, hele året, og det koster ingenting å besøke. Området er som regel fullt av turister fra midten av formiddagen, så de som foretrekker en roligere opplevelse bør komme tidlig om morgenen eller på kvelden.

Kveldstid har sin egen sjarm. Porten er vakkert opplyst etter mørkets frembrudd, og stemningen er en helt annen enn midt på dagen. Lyset faller dramatisk på sandsteinsøylene og Quadrigaen på toppen.

For det klassiske fotografiet bør du stille deg på Pariser Platz-siden, altså østsiden av porten. Vil du ha Tiergartens trær som bakgrunn, kan du gå gjennom porten og fotografere fra vestsiden. Porten vender øst-vest, noe som gir fint lys både ved soloppgang og solnedgang.

Hvert år samler rundt én million mennesker seg ved Brandenburger Tor for nyttårsfeiringen, som er en av Europas største utendørsfester. Scenen er satt opp langs Straße des 17. Juni, og fyrverkeri over porten er blitt et av de mest gjenkjennelige nyttårsbildene fra hele kontinentet.

For den som liker kuriosa: Brandenburger Tor er avbildet på den tyske 50-centmynten i euro. Det sier noe om hvilken plass dette byggverket har i den tyske bevisstheten.