Charlottenburg slott er det største og mest praktfulle slottet i Berlin. Med en fasade på over 500 meter og et parkområde på 55 hektar er dette den eneste gjenværende kongelige residensen i byen som stammer fra Hohenzollern-dynastiet. Slottet ligger i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf, nordvest for Berlins sentrum, og har vært tilholdssted for syv generasjoner av preussiske herskere fra barokkperioden til begynnelsen av 1900-tallet.

I dag fungerer Charlottenburg slott som museum og er en av Berlins mest populære attraksjoner. Rikt dekorerte saler, en unik samling av fransk maleri, de preussiske kronjuvelene og en av Tysklands tidligste barokkhager gjør dette til et besøk det er verdt å sette av en hel dag til.

Sophie Charlotte – kvinnen bak Charlottenburg slott

Historien om Charlottenburg slott begynner med en bemerkelsesverdig kvinne. Sophie Charlotte av Hannover giftet seg i 1684 med Fredrik III, kurfyrste av Brandenburg. Hun var søster til Georg Ludwig av Hannover, som senere ble kong Georg I av Storbritannia.

Sophie Charlotte var en kultivert kvinne som spilte cembalo, sang italiensk opera og interesserte seg for filosofi. Hun var nær venninne av den berømte filosofen og matematikeren Gottfried Wilhelm Leibniz, som var en hyppig gjest ved hoffet hennes.

Fredrik ga sin kone et landsted og landsbyen Lietzow, den gang utenfor Berlins grenser. Her lot Sophie Charlotte bygge et sommerslott som sto ferdig i 1699, opprinnelig kalt Lietzenburg. Slottet ble tegnet av arkitekten Johann Arnold Nering i barokk stil og besto på dette tidspunktet av en enkelt fløy i to og en halv etasje med en sentral kuppel. Nering døde under byggingen, og arbeidet ble fullført av Martin Grünberg og Andreas Schlüter.

Sophie Charlotte gjorde slottet til et «musenes hoff» der hun samlet poeter, filosofer, musikere og kunstnere rundt seg. Selv hennes ektemann kong Fredrik I – som kronet seg selv i 1701 – kunne bare komme på besøk dersom hun personlig inviterte ham.

Sophie Charlotte døde uventet av lungebetennelse i 1705, bare 36 år gammel. I hennes ære ga Fredrik slottet og det omkringliggende området navnet Charlottenburg.

Utbyggingen til et preussisk Versailles

Etter at Fredrik kronet seg selv som Fredrik I, konge i Preussen, i 1701, ble ambisjonene for slottet betraktelig større. Han utnevnte Johann Friedrich Eosander som kongelig arkitekt og sendte ham til Italia og Frankrike for å studere arkitektoniske strømninger, med Versailles som det fremste forbildet.

Da Eosander returnerte i 1702, satte han i gang en omfattende utvidelse. To sidefløyer ble bygget for å danne en stor æresgård, og hovedbygningen ble forlenget i begge retninger. Orangeriet ble bygget vest for slottet, og det sentrale partiet ble kronet med et stort kuppeltårn. På toppen av kuppelen ble det plassert en vindviser i form av en forgylt statue av lykkeGudinnen Fortuna, balanserende på en kule med en utstrakt kappe som fikk henne til å rotere i vinden.

I denne perioden huset slottet også det berømte Ravværelset (Bernsteinzimmer), et rom der veggene var dekket med dekorative ravpaneler. Rommet ble designet av Andreas Schlüter og bygget av den danske ravhåndverkeren Gottfried Wolfram fra 1701. Ravværelset ble kalt «verdens åttende underverk», men fikk en kort tilværelse på Charlottenburg. I 1716 ga Fredrik Vilhelm I rommet i gave til tsar Peter den store av Russland som et diplomatisk tegn på alliansen mellom Preussen og Russland. Ravværelset ble fraktet til Russland, der det senere forsvant under andre verdenskrig og aldri er blitt gjenfunnet.

Fredrik den stores nye fløy i Berlin

Under Fredrik Vilhelm I, som fulgte etter sin far i 1713, ble det stille på Charlottenburg. Den nye kongen var mest opptatt av å bygge opp hæren og hadde lite interesse for kunst og arkitektur. Han stoppet alle byggeprosjekter og forsøkte til og med å trekke tilbake Charlottenburgs bystatus.

Alt endret seg da sønnen Fredrik II – senere kjent som Fredrik den store – besteg tronen i 1740. Han ga umiddelbart arkitekten Georg Wenzeslaus von Knobelsdorff i oppdrag å bygge en ny fløy øst for det gamle slottet. Den nye fløyen ble Fredriks første selvstendige residens som konge.

Resultatet ble et praktbygg i rokokkostil med noen av Europas vakreste festsaler. Den hvite salen (Weißer Saal) fungerte som spisesal og tronesal, med vegger dekorert i stukkatur som imiterer rosa marmor. Den gylne galleriet (Goldene Galerie) er slottets mest spektakulære rom – en 42 meter lang ballsal overdådig utsmykket med grønn stukkaturmarmor, forgylt ornamentikk, speil og lysekroner. Rommet ble skapt av Johann August Nahl på 1740-tallet og regnes som en av de fineste rokokkokreasjoner i Europa.

I den nye fløyen finnes også en av de største samlingene av fransk 1700-tallsmaleri utenfor Frankrike, med mesterverker av Antoine Watteau, inkludert hans berømte «Innskriping til Kythera» og «Skilt for kunsthandleren Gersaint».

Napoleon på Charlottenburg slott

Kong Fredrik Vilhelm III og hans kone, dronning Luise, tilbrakte mye av sin regjeringstid i den nye fløyen på Charlottenburg. Luise var enormt populær blant befolkningen – noen historikere har sammenlignet henne med Storbritannias Lady Diana.

I 1806 led Preussen et knusende nederlag mot Napoleon ved Jena-Auerstedt. Napoleon marsjerte inn i Berlin og tok Charlottenburg slott som sitt hovedkvarter. For den preussiske kongefamilien var det en dyp ydmykelse å se den franske keiseren residere i deres eget slott.

Dronning Luise døde i 1810, bare 34 år gammel. Karl Friedrich Schinkel designet et elegant soverom for henne i den nye fløyen, med møbler i pæretre. Hennes ektemann lot bygge et mausoleum i slottsparken i form av et dorisk tempel – et minnesmerke som ble et pilegrimsmål for berlinere som elsket sin dronning.

Ødeleggelse og gjenoppbygging etter andre verdenskrig

Slottet sluttet å være kongelig residens mot slutten av 1800-tallet. Under andre verdenskrig ble Charlottenburg hardt rammet av britiske bombeangrep i 1943. Rundt 60 prosent av bygningen ble ødelagt, selv om mye av møblene og maleriene var blitt reddet til bunkere og kjellere i forkant.

I månedene etter krigens slutt plyndret berlinere ruinene for å finne materialer å varme opp hjemmene sine med. Slottet, som en gang var et symbol på Preussens storhet, var blitt et bilde på total ødeleggelse.

I Øst-Berlin ble det krigsskadede Stadtschloss revet i 1951. Skadene på Charlottenburg var minst like alvorlige, og det ble fryktet at også dette slottet ville bli revet. At det ble reddet, skyldes i stor grad innsatsen til Margarete Kühn, direktøren for stiftelsen som forvaltet de preussiske bygningene i Berlin. De allierte myndighetene ga opprinnelig beskjed om at det ikke var deres oppgave å redde bygninger, men Kühn ga seg ikke.

Den kalde krigen spilte paradoksalt nok en rolle i redningen. For amerikanerne, britene og franskmennene i Vest-Berlin ble gjenoppbyggingen av Charlottenburg en mulighet til å vise at de var bedre forvaltere av kulturarven enn sovjeterne. Slottet ble møysommelig gjenoppbygd, med store moderne takfriser malt av kunstneren Hann Trier der originale dekorasjoner ikke lot seg gjenskape.

Slottsparken ved Charlottenburg i Berlin

Parken rundt Charlottenburg slott strekker seg over 55 hektar og er gratis å besøke. Den ble opprinnelig anlagt i 1697 av den franske landskapsarkitekten Siméon Godeau, en elev av André le Nôtre – den samme som tegnet hagene ved Versailles. Det var Tysklands første barokkhage i fransk stil, med geometriske mønstre, alléer og vannkanaler.

Mot slutten av 1700-tallet endret moten seg, og den kongelige gartneren Georg Steiner omformet parken i engelsk landskapsstil under ledelse av Peter Joseph Lenné. Etter andre verdenskrig ble den sentrale delen av hagen restaurert tilbake til barokkstilen, mens de ytre områdene beholdt sitt engelske preg. Parken kombinerer dermed elementer fra barokk, rokokko og romantisk hagekunst.

I parken finnes flere bygninger som er verdt å oppsøke. Belvederen ble bygget i 1788 av Carl Gotthard Langhans – den samme arkitekten som tegnet Brandenburger Tor. Den ble opprinnelig brukt som tehus og utsiktstårn, og huser i dag en samling av berlinerporseleg fra 1700- og 1800-tallet.

Den nye paviljongen (Neuer Pavillon) ble tegnet av Karl Friedrich Schinkel i stil med en napolitansk villa for kong Fredrik Vilhelm III og hans andre kone. Bygningen inneholder en samling av kunst og håndverk fra Schinkels tid.

Mausoleet, som ligger i enden av en allé av høye grantrær, ble bygget i 1810 etter dronning Luises død. Det er utformet som et dorisk tempel med søyler i brandenbursk granitt. Inne finnes blant annet en liggende skulptur av Luise i hvit Carrara-marmor, skapt av billedhuggeren Christian Daniel Rauch. Også kong Fredrik Vilhelm III, keiser Wilhelm I og keiserinne Augusta er gravlagt her.

Hva du kan se inne på Charlottenburg slott

Slottet er delt i to hoveddeler som kan besøkes separat eller sammen: Det gamle slottet (Altes Schloss) og den nye fløyen (Neuer Flügel).

I det gamle slottet finner du de opprinnelige barokkrommene fra Sophie Charlottes og Fredrik I's tid, inkludert det berømte porselenskabinettet (Porzellankabinett) der hele rommet er dekorert med tusenvis av kinesiske og japanske porselensobjekter i blått og hvitt. Slottskapellet og kongens soverom med paradesengen er andre høydepunkter. Hohenzollerns sølvkammer utstiller over 600 gjenstander i gull, sølv, glass og porselen, vist frem på dekkede bord slik de ville vært brukt ved kongelige middager. De preussiske kronjuvelene med keiserlige insignier er også utstilt her.

I den nye fløyen er det den gylne galleriet og den hvite salen som trekker flest besøkende. Her finnes også Fredrik den stores private leiligheter og den franske malersamlingen. På bakkeplanet kan du se Fredrik Vilhelm II's sommerresidenser i kinesisk-etruskisk stil og de tidlig-klassisistiske vinterkamrene, samt dronning Luises elegante soverom tegnet av Schinkel.

Praktisk informasjon om Charlottenburg slott i Berlin

Slottet er åpent tirsdag til søndag. Fra april til oktober er åpningstiden 10 til 17.30, og fra november til mars 10 til 16.30. Mandager er slottet stengt. Siste innslipp er 30 minutter før stengetid.

En charlottenburg+-billett til 19 euro (redusert 14 euro) gir tilgang til alle museumsinstitusjonene i slottsområdet på én dag, inkludert det gamle slottet, den nye fløyen, Belvederen, den nye paviljongen og mausoleet. Barn under 7 år har gratis inngang. Det er lurt å kjøpe billetter på nett for å sikre seg et tidspunkt, spesielt i helger.

En gratis app kalt «Sanssouci» fungerer som digital audioguide gjennom slottet og er tilgjengelig på flere språk. Ta med egne hodetelefoner – utlån er ikke tilgjengelig.

Slik kommer du til Charlottenburg slott i Berlin

Nærmeste bussholdeplass er Luisenplatz/Schloss Charlottenburg, som ligger rett ved slottets æresgård. U-Bahn-stasjon Richard-Wagner-Platz på linje U7 er rundt ti minutters gange unna, og S-Bahn-stasjon Westend er omtrent like langt.

Slottet ligger et stykke fra Berlins turistsentrum, men det er nettopp det som gjør det til en fin avveksling fra de mest besøkte attraksjonene. Bydelen Charlottenburg har en helt annen atmosfære enn Mitte – roligere gater, elegante fasader fra forrige århundreskifte og gode restauranter. Shoppinggaten Kurfürstendamm er bare et par kilometer unna.

Julemarked på Charlottenburg slott

Hvert år i adventstiden arrangeres det et stemningsfullt julemarked foran slottet. Med det opplyste barokkslottet som kulisse byr markedet på håndverksboder, tradisjonell julemat og gløgg. Det er et av Berlins mest atmosfæriske julemarkeder og trekker besøkende fra hele byen. Kombinert med et besøk inne på slottet blir det en hel dag med både kultur og julestemning.